Ferdighetsspillene sjakk og poker

Spill som kun går på flaks helt uavhengig av ferdigheter har sjelden noen sjanse til å overleve i det lange løp. At sjakk er et spill med så gamle og dype røtter er derfor intet annet enn en hedersbetegnelse. Det oppsto allerede på 500-tallet i India, og ble tatt med til Europa av araberne senere i middelalderen.

Mange av de aller mest kjente bildene som har blitt stående som symboler på tidligere tiders toleranse i Spania avbilder faktisk folk som spiller sjakk på tvers av religioner – jøder, kristne og muslimer spiller mot hverandre, slik som dette bildet av en muslim og en jøde som spiller sjakk.

Og det ser ikke ut til at folk går lei selv om det nå har gått 1 500 år. Faktisk har det aldri vært så mange barn og unge som spiller sjakk som det det er i dag. Det lover godt for Norges fremtid, for sjakk er et spill som krever trening i mentale og logiske ferdigheter som kan brukes på områder i livet utenfor sjakkbrettet.

Sjakk har mye til felles med et annet ferdighetsspill: Poker. Selv om spillene ved første øyekast kan virke svært forskjellige, sammenligner man ofte brettspillet sjakk med kortspillet poker. Å forstå motstanderens tenkemåte og å forsøke å lese planene hans er en vesentlig del av begge spillene. Poker begynte man først med på 1800-tallet, så det er ikke så gammelt som sjakk. Man ser dog at begge variantene har hatt tid til å utvikle flere varianter av originalen, noe som gjør begge spillene enda mer populære.

En ferdighet som er sentral for både sjakk og poker er muligheten til å holde hodet kaldt, og foreta en kynisk beregning av mulighetene. Man får også trent sin matematiske tenkemåte gjennom begge spillene. Dersom man mestrer kunsten å avlede motspillerne til å tro at man tenker på noe annet enn det man gjør, har man sjansen til å komme langt i begge spillene.